Technical and vocational teacher education practice: profession or semi profession?

The article discusses the meaning attached to the concept profession, and in that context, it has been examined whether the practice as teacher in technical and vocational education can be defined under the concept of profession or semi-profession. For us, it is interesting to examine the concept profession through the professional demands within the frame of an academic education and the work performed by a teacher in vocational education. In Norway, a teacher in technical and vocational education has no academic background, but has, instead, a combination of expertise in a craft or/and the vocational training as the basis for his/her teacher education. In the final discussion we emphasize that vocational teacher can be considered a profession today if we consider the European Qualifications Framework (EQF) as a basic standar

Multistable Technologies and Pedagogy for Resilience

Accelerated technological innovation induces disruptions in society and education. It results in both threats to and opportunities for the way the society learns and works. This case study examined the phenomenon of learning in a disruptive environment. The chosen typical case of a disruptive learning environment was comprised of multistable technology and multiple cross-disciplinary, stakeholders. To reveal how inexpert stakeholders cope with technological barriers, the study examined design studio education as a research site. There, groups of design students used 3D printing to develop assistive technologies together with patients and therapists. The empirical data collected on site was analyzed through qualitative content analysis and postphenomenological concepts. The study showed how new multistable technologies impose relational, fluid models of learning on site by revealing mediations between technology and humans. This new perspective on learning in disruptive environments informs practical sustainable pedagogical practices and theoretical approach to learning for resilience by expending vocabulary concerning technological education. It also proposes altered priorities for formal education. Instead of solely focusing on the knowledge content or learners’ development, formal education should also take into account learners relations with their social and technological environment

Teknologiske arbeidsprosesser inn i grunnskolen, Lego RoboLab som pedagogisk verktøy

Denne oppgaven dreier seg om å legge til rette for læringsverktøyet Lego RoboLab i grunnskolens opplæring innen teknologi, og undersøke om læringsverktøyet passer inn i lærernes arbeid med opplæring. Denne oppgaven har Teknobuss prosjektet, lærere, elever, teknologi, Lego, Piaget og Dewey, som sentrale temaer. Formålet med oppgaven har vært å utvikle et lærerkurs og lærerseminar for å vekke interessen blant grunnskolelærere for læringsverktøyet Lego RoboLab, og etterpå undersøke deres bruk og mening om dette. 36 lærere deltok på seminarene og 8 lærere deltok på et kurs som ga 10 studiepoeng som ble arrangert i løpet av 2006. Som teoretisk forankring brukes Jean Piagets konstruksjonisme, og John Deweys problemløsende metode med ”learning by dooing” som et bakteppe for opplæringen som er beskrevet i oppgaven. Forskingsmetodene i oppgaven er basert på tre forkjelige metoder; kvantitativ spørreskjema for alle seminardeltakerne, intervju av tre lærere, og analyse av eksamensoppgavene til sju av kursdeltakerne. Disse tre undersøkelsene som bygger på hverandre tenkes å gi en indikasjon på hva lærere mener om Lego RoboLab som pedagogisk verktøy. Forskningsspørsmålene som undersøkelsene prøver å finne svar på og som teorien bygger opp om er: Er Lego RoboLab relevant i forhold til læreplanverket for Kunnskapsløftet. Hvordan passer Lego RoboLab inn i opplæringen? Hvilke opplæringstemaer og oppgaver ønsker disse lærerne? Hvordan blir Lego RoboLab brukt i grunnskolen? Hvordan gjøre lærerne kjent med opplæringsmetoden? Etter å ha analysert og diskutert resultatet av empirien som undersøkelsene viste har jeg kommet fram til følgende konklusjoner: Lego RoboLab er relevant i forhold til læreplanverket for kunnskapsløftet, og kan brukes til å dekke flere spesifikke læreplanmål, og da spesielt innen naturfag. Respondentene på spørreundersøkelsene sier at Lego RoboLab er relevant for deres eget arbeid med opplæring forutsatt at enkelte rammefaktorer som utstyr og kurs er på plass. De tre intervjuede lærere sier at de vil bruke Lego RoboLab, eller få det til å passe inn i undervisningen, også her under forutsetning av at utstyret kan fremskaffes. Fire av lærerne som gjennomførte kurset med etterfølgende eksamen viste hvordan de brukte Lego RoboLab i praksis, og beskriver hvordan de vil bruke det i fremtiden. Lærerne ønsker seg noe mer enn bare de oppgavene som er beskrevet i byggeveiledningen som følger med Lego RoboLab. De er klar for noe mer, og det her ideen om arbeidsoppgaver fra industrien kommer inn. Det å knytte nærmere kontakt med lokalt arbeidsliv for å analysere arbeidsprosesser og la disse danne grunnlaget for prosjektoppgaver i skolen med Lego RoboLab som verktøy. Lego RoboLab blir brukt til en viss grad, men de trenger utstyret, og etterspør kurs og litteratur. For å gjøre lærere kjent med Lego RoboLab så må de selv få prøve dette ut i praksis, både alene på kurs og sammen med elevene i praktiske prosjekter. Ved fremtidige kurs er det å ha utstyret en vesentlig rammefaktor. For at lærerne skal bli kjent med Lego RoboLab som et læringsverktøy må de ha tilgang til utstyret. Det å delta på kurs uten å ha Lego RoboLab eller mulighet til å kjøpe inn er lite effektiv bruk av kursresurser. Ingen av de intervjuede lærerne hadde brukt Lego RoboLab etter seminaret. Alle lærerne på kurset hadde brukt Lego RoboLab på egen skole. En annen rammefaktor som lærerne savnet var litteratur med detaljerte oppskrifter om hvordan bygge og programmere. Det er en diskusjon om slik litteratur som lærerne forespør vil bringe ideen videre? Tanken bak det hele er at elevene selv skal konstruere maskinene etter ideer fra lokalt næringsliv, og ikke etter oppskrifter som lærerne gir dem

Forskende yrkesfaglærerstudenter - en antologi basert på 13 bacheloroppgaver skrevet av yrkesfaglærerstudenter i restaurant- og matfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Denne antologien inneholder 13 bacheloroppgaver skrevet av studentene ved yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus i løpet av vårsemesteret 2015. Dette er første gang studentenes bacheloroppgaver samles i en antologi og distribuert til skoler, opplæringskontor og andre potensielt interesserte. Formålet med denne distribusjonen er å spre den kunnskapen som er opparbeidet gjennom studentenes ulike forskningsprosesser slik at resultatene ikke bare blir «liggende i en skuff»

Technical and vocational teacher education practice: profession or semi profession?

The article discusses the meaning attached to the concept profession, and in that context, it has been examined whether the practice as teacher in technical and vocational education can be defined under the concept of profession or semi-profession. For us, it is interesting to examine the concept profession through the professional demands within the frame of an academic education and the work performed by a teacher in vocational education. In Norway, a teacher in technical and vocational education has no academic background, but has, instead, a combination of expertise in a craft or/and the vocational training as the basis for his/her teacher education. In the final discussion we emphasize that vocational teacher can be considered a profession today if we consider the European Qualifications Framework (EQF) as a basic standar

The Limitations of European Comparative Studies in Vocational Education and Training Research and the Development of a Perspective to their Reduction

Empirical foundation or the current challenges and issues in the European comparative studies. Some challenges were spotted in a recent comparative VET study and questionnaire (by Kaiser, Struck & Frind, 2020) related to the number of respondents and the random distribution of the online questionnaire in the two countries in question. For example, the fact that in Finland or Sweden, the average age of vocational teacher-students is between early and mid-40s was not taken into account. In the extended follow-up study aiming at comparing teachers ́ multiple tasks and innovative potential in a changing world within six European countries, the contexts and variations will better be taken into consideration. The duration of the study program and entry requirements vary: In Germany, the duration of studies usually take five years, whereas in the Scandinavian countries or in Spain, it is usually shorter. There are also differences in the interest in or recruitment of new teachers within the countries. In Spain, many trainers or work- ers from the industry have switched to the state school system since the financial crisis, whereas in Germany and Norway, there is a relevant need for well-trained teachers in VET, also in the industry. In Finland, the demand for VET teacher education is four times higher than the supply. Without understanding or given an explanation regarding context, many comparisons and/or results finally do not make sense

Multistable Technologies and Pedagogy for Resilience: A Postphenomenological Case Study of Learning by 3D printing

Accelerated technological innovation induces disruptions in society and education. It results in both threats to and opportunities for the way the society learns and works. This case study examined the phenomenon of learning in a disruptive environment. The chosen typical case of a disruptive learning environment was comprised of multistable technology and multiple cross-disciplinary, stakeholders. To reveal how inexpert stakeholders cope with technological barriers, the study examined design studio education as a research site. There, groups of design students used 3D printing to develop assistive technologies together with patients and therapists. The empirical data collected on site was analyzed through qualitative content analysis and postphenomenological concepts. The study showed how new multistable technologies impose relational, fluid models of learning on site by revealing mediations between technology and humans. This new perspective on learning in disruptive environments informs practical sustainable pedagogical practices and theoretical approach to learning for resilience by expending vocabulary concerning technological education. It also proposes altered priorities for formal education. Instead of solely focusing on the knowledge content or learners’ development, formal education should also take into account learners relations with their social and technological environment